Regjeringen lanserte høsten 2021 en ambisiøs arbeidslivspolitikk i Hurdalsplattformen, og har gjennom det siste året fremmet og til dels gjennomført tiltak og endringer på flere områder. Vi vil i det følgende gi en kort oversikt over de viktigste sakene, og status per november 2022.
Kollektiv søksmålsrett ved ulovlig innleie
Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om kollektiv søksmålsrett for fagforeninger ved ulovlig innleie ble fjernet av Solberg-regjeringen i 2015. Den kollektive søksmålsretten gir fagforeninger i bedrifter med innleid arbeidskraft rett til å reise søksmål om lovligheten av slik innleie og
om etterlevelsen av likebehandlingsprinsippet. I april 2022 fattet Stortinget vedtak om gjeninnføring av denne bestemmelsen, med ikrafttredelse fra 1. juli 2022. I høringen spilte Fellesforbundet inn at det også bør vurderes å innføre kollektiv søksmålsrett ved ulovlige midlertidige ansettelser og ved feilklassifisering av arbeidstakere som selvstendige næringsdrivende. Signalet er at dette vil regjeringen komme tilbake til, men at det vil kreve et noe større utredningsarbeid, og at man i første runde var opptatt av å få kollektiv søksmålsrett ved ulovlig innleie på plass.
Midlertidige ansettelser
I 2015 ble det innført en ny bestemmelse om generell adgang til midlertidig ansettelse i tolv måneder (aml § 14-9 andre ledd bokstav f). Adgangen til bruken av bestemmelsen ble begrenset gjennom innføring av regler om karanteneplikt og kvote. Bestemmelsen skilte seg fra de øvrige bestemmelsene for midlertidig ansettelse ved at den ikke stilte krav om særskilt begrunnelse
for å kunne ansette midlertidig. Selv om den ikke ble mye brukt, var det av stor prinsipiell betydning å få den fjernet. Stortinget opphevet bestemmelsen i mars 2022, med ikrafttredelse fra 1. juli 2022.
Strengere regler for inn- og utleie
I januar 2022 la Arbeids- og inkluderingsdepartementet fram forslag til flere generelle tiltak og innstramminger, samt et forbud mot innleie på byggeplasser i Oslo-området. Etter høringsrunden, i juni 2022, oversendte regjeringen lovforslag til Stortinget om endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak. Følgende forslås:
- Oppheve adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter
- Tydeliggjøre grensen mellom innleie og entreprise
- Godkjenningsordning for bemanningsforetak
- Rett til fast ansettelse hos innleier etter tre års sammenhengende innleie
- Forskning og evaluering omkring forslagenes virkninger, i samråd med partene
- Forskrift om forbud mot innleie fra bemanningsforetak i bygg i Oslo, Viken og Vestfold (fastsettes av departementet, trenger ikke vedtas av Stortinget)
Forslagene innebærer en betydelig skjerping av regelverket, og er et stort gjennomslag for Fellesforbundets krav. Hovedregelen i alle bransjer blir at innleie fra bemanningsforetak kun er lov til rene vikariater. Kun bedrifter med tariffavtale kan leie inn ut over hovedregelen – forutsatt at det er inngått skriftlig avtale med tillitsvalgte. Men på byggeplasser i Oslo, Viken og Vestfold vil det være forbudt med alle former for innleie fra bemanningsforetak. Hovedformålet med det nye regelverket er å styrke grunnbemanningen og å sikre faste og hele stillinger i produksjonsbedriftene – og dermed også styrke det organiserte arbeidslivet. For å unngå omgåelser er forslaget om en tydeligere definisjon i loven av innleie og entreprise svært viktig.
Saken ligger nå i Stortinget. Arbeids- og sosialkomiteen skal levere sin innstilling innen 5. desember, og foreløpig dato for behandling i Stortinget er satt til 12. desember 2022. Vi regner med at forslagene vedtas, men vi må vente på stortingsvedtaket før vi kan slå endelig fast hva de nye reglene blir, og når de trer i kraft. I høringen på mulige overgangsordninger, spilte Fellesforbundet inn at de bør være av kortest mulig varighet, og maksimalt i 3 måneder.
Styrking av retten til heltid
I januar 2022 la Arbeids- og inkluderingsdepartement fram forslag om lovfesting av en heltidsnorm i arbeidsmiljøloven ut på høring, og oversendte deretter lovforslag til Stortinget i juni 2022.
Forslaget innebærer:
- Lovfesting av heltidsnorm
- Plikt til å dokumentere behovet for deltid og til å drøfte spørsmålet med tillitsvalgte
- Deltidsansatte skal ha fortrinnsrett til ekstravakter fremfor at arbeidsgiveren benytter tilkallingsvikarer og lignende eller leier inn arbeidstakere
- Arbeidstilsynet gis myndighet til å følge opp at dokumentasjons- og drøftingsplikten overholdes
Rettighetene til deltidsansatte vil med dette bli betydelig styrket, og vil være viktig særlig for våre medlemmer i hotell, restaurant og catering. Det er noen muligheter til å begrense fortrinnsretten vi gjerne skulle vært foruten, men Riksavtalens §1-5 sikrer våre medlemmer fortrinnsrett til merarbeid også av midlertidig karakter, uavhengig av loven.
Stortinget vedtok lovforslaget 24. november 2022. Det er foreløpig ikke fastsatt når loven trer i kraft.
Styrking av arbeidstakerbegrepet
Feilklassifisering av arbeidstakere som selvstendig næringsdrivende utgjør et alvorlig samfunnsproblem, og det har ikke minst alvorlige konsekvenser for arbeidstakerne som rammes. Innenfor forbundets bransjer er dette særlig er et problem i transportbransjen (som
budtjenester og varebil), men potensialet er stort også i andre bransjer. I NOU 2021:9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv la Fougner-utvalget fram flere forslag knyttet til dette. 18. november 2022 fremmet regjeringen forslag til Stortinget om forslag til endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke arbeidstakernes rettigheter og vern. I proposisjonen foreslås det endringer knyttet til lovens arbeidstakerbegrep:
- Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.
Det foreslås også endringer når det gjelder arbeidsgiveransvar i konsern, i de kollektive ordningene for vernetjeneste og arbeidsmiljø, arbeidsgivers drøftingsplikt om bruk av ulike tilknytningsformer samt opptjeningstiden for rett til fast ansettelse etter midlertidig ansettelse. Vi regner med at forslagene vil bli behandlet av Stortinget våren 2022.
Handlingsplaner mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
Den 1. oktober lanserte arbeidsministeren Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. I handlingsplanen beskrives 30 ulike tiltak regjeringen vil gjennomføre for å forebygge og bekjempe sosial dumping og kriminalitet i arbeidslivet. De mest sentrale tiltakene handler om:
- Organisert arbeidsliv og styrket trepartssamarbeid
- Styrke arbeidstakerrettigheter
- Hindre utnyttelse av arbeidstakere
- Styrke kontroll og oppfølging – tverretatlig samarbeid.
I tillegg varsles det tiltak for å:
- Mobilisere forbruker- og innkjøpsmakt
- Øke kunnskapen om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
- Styrke internasjonalt samarbeid mellom tilsynsmyndighetene
- oktober lanserte regjeringen i tillegg en egen handlingsplan mot sosial dumping for transportsektoren. Handlingsplanen inneholder 39 tiltak innenfor områdene regelverk, tilsyn, kontroll og håndheving, samarbeid mellom myndighetene og veitransportnæringen, internasjonalt samarbeid og rekruttering og kompetanseheving.
Handlingsplanene er utformet etter dialog med, og innspill fra, organisasjonene i arbeidslivet, og skal følges opp gjennom årlige drøftinger med partene. Departementene som har ansvar for de enkelte tiltakene følger disse opp overfor etatene i egne prosesser. Regjeringen vil utarbeide årlige rapporter om hvordan handlingsplanen følges opp, og benytte rapportene som grunnlag for drøftinger med hovedorganisasjonene i arbeidslivet om utfordringer og videre innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Norgesmodellen
Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil utarbeide en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser, og at arbeidet med Norgesmodellen er en viktig del av regjeringens innsats for å fremme det trygge og seriøse arbeidslivet og bevare den norske arbeidslivsmodellen. 5. november presenterte regjeringen tiltakene som skal utgjøre det første steget i Norgesmodellen for offentlige anskaffelser. I denne omgangen fremmes det særlig tiltak som skal styrke seriøsiteten i innkjøp av bygg- og anlegg og renholdstjenester. De viktigste punktene er:
- Endringer i anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften. Offentlig oppdragsgiver skal stille kontraktsvilkår om betaling via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling.
- Endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Offentlig oppdragsgiver vil få plikt til å innta kontraktsvilkår om etterlevelse av reglene om lovlige tilknytningsformer, obligatorisk tjenestepensjon og HMS-kort.
- Endringer i byggherreforskriften. Nye krav til språkferdigheter og informasjonsplikt i bygge- og anleggsbransjen for å ivareta HMS og sikkerhetshensyn, og krav til kontraktsvilkår om dette.
Forslagene er nå sendt på høring, som Fellesforbundet vil gi innspill til. Regjeringen har også satt ned et lovutvalg, som skal gjennomgå regelverket for offentlige anskaffelser og komme med forslag til endringer. Utvalget skal levere sitt arbeid i form av en NOU til Nærings- og fiskeridepartementet. Første delleveranse skal overleveres 4. november 2023, og andre delleveranse 4. mai 2024. LO er representert i utvalget, og har tatt initiativet til en intern referansegruppe, som Fellesforbundet vil delta i.
Ett år med rød-grønn arbeidslivspolitikk: Oppsummert
Det er ingen tvil om at regjeringen har levert mye på arbeidslivspolitikken så langt. Flere av tiltakene og lovendringene er fortsatt i prosess, og forbundet vil følge aktivt opp for å få så gode resultater som mulig. Et prioritert område framover blir å mobilisere forbundets egne krefter når det gjelder iverksettingen av tiltakene som skal sikre hele og faste stillinger direkte i produksjonsbedriftene.