Faglig/Politisk Samarbeid
Faglig-politisk samarbeid er det formaliserte samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. Det har tradisjonelt og historisk vært tre grunnpilarer i samarbeidet:
– Det kollektive medlemskapet
– Lokale faglig-politiske utvalg
– Den sentrale Samarbeidskomiteen mellom LO og DNA
Kollektivt medlemskap
Det kollektive medlemskapet innebar at LO-organiserte på en rekke arbeidsplasser samtidig var medlemmer av Arbeiderpartiet. I 1930-årene var om lag 25 % av alle fagorganiserte kollektive medlemmer, ved begynnelsen av 1960-årene var andelen sunket til 17 %. Ordningen ble etter hvert svært omstridt, både innen fagbevegelsen og blant motstanderne. Etter 1975 ble det kollektive medlemskapet sterkt redusert og forsvant etter hvert helt.
Faglig-politiske utvalg
De faglig-politiske utvalg består av representanter for partiet og fagbevegelsen på kommune- og fylkesplan. I Fredrikstad har vi hatt et faglig/politisk utvalg i nærmere 100 år. Vi har kalt dette «faglig/politisk samarbeidskomite for Fredrikstad og Hvaler». Her sitter det representanter i fra fagbevegelsen, sammen de fremste representantene for Arbeiderpartiet i Fredrikstad og Hvaler. Tradisjonelt sitter LO-leder i Fredrikstad sammen med leder for Fellesforbundet og leder for Fagforbundet i komiteen. Komiteen møtes månedlig, og tar opp aktuelle saker for Fredrikstad-samfunnet.
Foran de siste kommunevalg, har komiteen utarbeidet et samarbeidsdokument (manifest) med saker og satsningsområder som komiteen mener er viktig å satse på fremover i neste fireårs periode. Halvveis i perioden, hvis Arbeiderpartiet har styringen av kommunen, gjøres det opp regnskap, på bakgrunn av det som er vedtatt i samarbeidsdokumentet.
Komiteen oppnevner også en av komiteens medlemmer til å sitte i nominasjonskomiteen til Arbeiderpartiet i Fredrikstad.
Samarbeidskomiteen
Samarbeidskomiteen har eksistert siden LO ble stiftet, men har hatt ulike former.
Etter 1927 ble Samarbeidskomiteen opprettet med de fire sentrale tillitsvalgte fra Arbeiderpartiet (leder, nestleder, sekretær og AUF-leder) og fire fra LO (deriblant leder og nestleder). Samarbeidskomiteen har i nyere tid hatt møte annenhver mandag, og ble i perioden 1945–65 av mange oppfattet som det egentlige maktorgan i Norge. Også senere har Samarbeidskomiteen hatt stor innflytelse, blant annet på hvem som har fått de ledende posisjoner i parti og regjering. Ledervervet går på rundgang mellom LOs leder og Arbeiderpartiets leder.
Samarbeidskomiteen diskuterer større saker og linjer som har betydning for partiet og fagbevegelsen, og tar initiativ til prosesser som bidrar til en samlet arbeiderbevegelse.
I tillegg har komiteen ansvaret for faglig/politiske konferanser, frokostmøter, 1. mai og organiseringen av samarbeidskomiteene i fylkene.
Arbeiderpartiet og det største LO-forbundet, Fagforbundet, har for øvrig en egen sentral samarbeidsavtale.
Sentralstyret
Også sammensetningen av Arbeiderpartiets sentralstyre gjenspeiler det nære faglig-politiske samarbeidet. Opprinnelig hadde LO to representanter i Arbeiderpartiets sentralstyre og Arbeiderpartiet to representanter i LOs sekretariat. I hele denne perioden har det vært tradisjon at LOs leder er medlem av partiets sentralstyre.
Per 2017 har fagbevegelsen tre representanter i sentralstyret, det er Hans-Christian Gabrielsen (LO-leder), Jørn Eggum (Leder av Fellesforbundet) og Mette Nord (Leder av Fagforbundet).