Våren er i emning, og med den kommer også forventningene til årets hovedoppgjør for Fellesforbundet. Et oppgjør som ikke bare handler om tall og prosenter, men som i stor grad reflekterer medlemmenes håp om økt kjøpekraft i en tid preget av økonomiske utfordringer. Denne våren er det ikke bare et krav om en god lønnsøkning; det er en kamp for reallønnsvekst, og det står mye på spill.
Fellesforbundet, som representerer en bred skare av arbeidere innenfor industri, bygg, og annen produksjon, går inn i hovedoppgjøret med klare intensjoner. Kravet om reallønnsvekst er ikke bare en nødvendighet, men det er også et blikk på realitetene som medlemmene i Fellesforbundet står overfor i hverdagen. Høyere priser, økte kostnader for livsnødvendigheter, og usikkerheten som følger med, gjør kravet om økt kjøpekraft desto mer berettiget.
En av de sentrale diskusjonene som har blitt reist i forkant av hovedoppgjøret, er spørsmålet om oppgjørsformen. Fellesforbundet håper på et forbundsvis oppgjør, og det er gode grunner til det. Et forbundsvis oppgjør gir mulighet for å ivareta bransjespesifikke utfordringer og behov, og det kan bidra til en mer målrettet tilnærming som tar hensyn til den unike dynamikken innenfor de ulike sektorene representert av forbundet. Dette vil ikke bare sikre rettferdige lønnsøkninger, men det vil også bidra til å bygge en sterkere enhet blant medlemmene.
Samtidig håper veldig mange medlemmer i Fellesforbundet på at dette ikke blir et AFP-oppgjør. Selv om AFP (Avtalefestet pensjon) er en viktig faktor for arbeidstakere, bør det ikke overskygge behovet for reallønnsvekst i denne økonomiske krevende perioden. Det er på tide å fokusere på det mest presserende behovet til medlemmene – økt kjøpekraft for å håndtere de økende kostnadene ved å leve og arbeide i dagens samfunn.
Det er viktig å anerkjenne at medlemmene i Fellesforbundet ikke bare er arbeidstakere, men også en del av samfunnet som helhet. Økt kjøpekraft vil ikke bare gi dem nødvendig økonomisk støtte, men det vil også bidra til å stimulere økonomien lokalt og nasjonalt. Det er en investering i samfunnets velferd og bærekraft.
– Tariffoppgjøret 2024 handler om at vi kommer ut av seks vanskelige år, hvor det har vært reallønnsnedgang eller i beste fall liten eller ingen bedring. Nå har folk problemer med å betale regningene og vi ruster oss for det. Nå er det de ansattes tur!
Jørn Eggum, leder av Fellesforbundet, da han ble intervjuet av E24 den 28.desember 2023.
I en tid hvor trusselen om storstreik henger i luften, er det avgjørende at partene går til forhandlingsbordet med et åpent sinn og en forståelse for de utfordringene hver enkelt står overfor. Hovedoppgjøret er ikke bare en tautrekking om tall, det er en mulighet til å vise solidaritet og forståelse for hverandres situasjon.
– Vi har tre milliarder i egenkapital og vi er innstilt på å sette av en milliard i forbindelse med vårens lønnsoppgjør. Ja, vi tuller ikke nå. Hvis ikke vi oppnår en god reallønnsvekst for våre medlemmer i vår, så er vi nødt til å betale streikebidrag – fordi da blir det streik.
Jørn Eggum, i det samme intervjuet i E24
I Fellesforbundets kamp for reallønnsvekst er det et håp om å oppnå ikke bare økonomisk fremgang, men også å styrke samholdet og fellesskapet blant medlemmene. Økt kjøpekraft er ikke bare et krav; det er et kall for rettferdighet og en anerkjennelse av arbeidets verdi. La årets hovedoppgjør være starten på en positiv utvikling for Fellesforbundets medlemmer og en påminnelse om at når arbeidere står sammen, kan de oppnå store ting.
– Industrien i Norge går så det griner og da skal de som har skapt disse verdiene – våre folk på gølvet – ha sin del av verdiskapningen – ikke bare eierne.
Jørn Eggum, til E24
Viktige datoer fremover
- 20.februar – LOs representantskap blir enige om hovedkravene foran dette hovedoppgjøret og oppgjørsform.
- Mars – Kravene overleveres til arbeidsgiverne (NHO)
- Andre halvdel av mars – Forhandlingene mellom partene pågår, med tanke på å ha en avtale klar til 1.april. (Ettersom påsken er i månedsskiftet mars/april i år, er nok datoen utsatt noe.)
- Kommer ikke partene til enighet, blir det streik fra begynnelsen av april.