Det har blitt en tradisjon at det hvert eneste år, skjer en del endringer den 1.juli. Også i år er det en rekke endringer, som vil ha betydning for arbeidslivet og for enkelt mennesket. I denne saken går vi gjennom noen av disse endringene.
Nye regler i arbeidsmiljøloven
De endringene som kommer nå i arbeidsmiljøloven, ble vedtatt i Stortinget før jul fjor, men har virkning fra 1. juli.
Nye krav til hva en arbeidskontrakt/avtale skal inneholde
Én viktig endring å få med seg er de nye reglene for hva arbeidsavtalen skal inneholde. Fra 1. juli skal disse ti opplysningene være med i alle nye arbeidsavtaler:
- Arbeidssted
- Eventuell prøvetid
- Fravær betalt av arbeidsgiver
- Oppsigelse
- Ulike lønnselementer
- Varierende og periodevis arbeidstid
- Vakt-endringer og overtid
- Identitet til innleier
- Rett til kompetanseutvikling
- Ytelser til sosial trygghet som arbeidsgiver betaler for
Kravet om å ha med flere opplysninger i arbeidsavtalen enn tidligere, gjelder for avtaler som blir inngått fra 1. juli 2024. Det er ikke krav om å oppdatere avtaler som kom på plass før dette tidspunktet.
Dersom arbeidstaker likevel ber om få inn nye opplysninger i den eksisterende arbeidsavtalen, skal arbeidsgiver gjøre det. Fristen for arbeidsgiver er i så fall to måneder.
Nye regler for når arbeidskontrakten skal være på plass
Regjeringen har dessuten strammet inn reglene for når arbeidskontrakten skal være på plass. Tidligere var kravet innen én måned, nå er de nye bestemmelsene at den skriftlige arbeidsavtalene skal være på plass – senest sju dager etter første arbeidsdag – og dette er en viktig innstramning. Dette gjelder dersom arbeidsforholdet ditt har en varighet på mer enn én måned. Dersom det er mulig å få arbeidsavtalen klar tidligere, skal arbeidsgiver sørge for det. For de som har et arbeidsforhold som varer kortere enn én måned, skal som i dag, ha kontrakten på plass seinest første dag på jobb.
Nye regler for prøvetid gjelder også fra 1. juli. Loven gir flere verktøy til arbeidstakere som jobber deltid eller i midlertidige stillinger, men som ønsker seg tryggere rammer.
Nye regler for prøvetid
Før 1. juli var regelen å avtale prøvetid på inntil seks måneder, enten stillingen er fast eller midlertidig.
Den nye bestemmelsen sier at dersom du er ansatt i midlertidig stilling, kan prøvetiden ikke overstige halvparten av varigheten på ansettelsesforholdet.
Hever taket på gebyrer Arbeidstilsynet kan gi useriøse arbeidsgivere
Et samlet flertall på Stortinget er enige om å heve taket for gebyrer når useriøse arbeidsgivere bryter arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet kan i dag ilegge overtredelsesgebyr på inntil 1,8 millioner kroner (15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.
Fra 1. juli øker den øvre grensen til 50 G, altså til i overkant av 6,2 millioner kroner. Alternativt skal Arbeidstilsynet kunne gi gebyr på inntil fire prosent av virksomhetens omsetning.
Stortinget vedtok i november 2022 å be regjeringa heve den øvre grensa for hvor mye Arbeidstilsynet kan ilegge bedrifter som bryter arbeidsmiljøloven. Stortingspolitikerne mener det er viktig at man må unngå at overtredelsene ender med å bli lønnsomme for de useriøse virksomhetene.
Andre viktige endringer fra 1.juli
Statsbudsjettet for 2024 inneholder mange forbedringer som blant annet kommer mennesker med en vanskeligstilt økonomi til gode. Det er et resultat av forhandlingene mellom Ap og Sp og budsjettpartner SV – både da statsbudsjettet ble vedtatt før jul og da det ble oppdatert nå.
Økte ytelser og satser
Ikke minst er mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygdede prioritert. Det blir synlig når satsene øker fra 1. juli. Følgende endringer gjelder fra og med denne datoen:
- Minsteytelser for AAP: Øker med 5.000 kroner i året
- Minstesatser for uføretrygdede: Øker med 6.000 kroner i året
- Minstesats for mottakere av Kvalifiseringsprogrammet (KVP): 5000 kroner mer i året
Alle i yrkesaktiv alder som har nedsatt arbeids- og inntektsgrense og ingen eller begrensede ytelser i livsopphold, kan ha rett til å være KVP-deltakere.
Budsjettenigheten innebærer også at veilederen for økonomisk sosialhjelp blir oppdatert. Det skjer fra 1. juli. Det betyr at utgifter til internett, telefon og moderate utgifter til transport skal inngå i beregningen av stønadsnivået. Oppdateringen skal ses i lys av rapporten fra forskningsinstituttet SIFO om grunnlaget for de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp.
Billigere hos tannlegen
SV har gjennom tidligere forhandlinger med regjeringen om statsbudsjettet fått gjennomslag for å gjøre tannhelse billigere for unge. Det skjer med en historisk tannhelsereform som bakteppe. I det oppdaterte statsbudsjettet for 2024 fikk SV med seg Ap og Sp på å kutte 75 prosent av tannlegeregningen for 25- og 26-åringer. Disse endringene trer altså i kraft fra 1. juli.
Tidligere er partiene blitt enige om å kutte tannhelseregninger også for folk i alderen 21 til 24 år. De slipper også unna med en egenandel på 25 prosent for tannlegebesøk, så lenge det er hos den offentlige tannhelsetjenesten, ifølge Helse Norge.
Til orientering er all behandling for barn opp til 18 år, utenom regulering, gratis. Unge som fyller 19 eller 20 i behandlingsåret, må også betale en egenandel på 25 prosent.
Bedringer i bostøtte
Styrkingen av bostøtten var en viktig endring på Husbankens område etter budsjettforliket. Husbankens samfunnsoppdrag er å gjøre det enklere for folk å få seg en bolig. I den forbedrede bostøtten følger det med et høyere tak for boutgifter. Utgiftstaket skal for eksempel økes med 4.000 kroner per år for alle mottakere fra og med 1. juli. Beregningen av egenandelen for bostøtte skal også forenkles fra samme dato.
Dette forliket kan være gode nyheter for alle som strever med å komme seg inn på boligmarkedet. Hovedårsaken er at Husbanken får mer penger. Økningen i lånerammen er på tre milliarder kroner.