«Formuesskatten driver oss ut av landet!» roper noen av Norges rikeste – mens de pakker ned vinsamlingen og flytter til sveitsiske dalfører med flere kuer enn fagorganiserte. Men hva handler denne debatten egentlig om? Og hvorfor er det slik at vi i fagbevegelsen ikke helt lar oss rive med av riking-klagingen?
Formuesskatt – hva er det egentlig?
Formuesskatten er, tro det eller ei, en personskatt. Ikke en skatt bedrifter betaler, men noe de aller rikeste blant oss må bidra med – på bakgrunn av hva de eier etter at gjelda er trukket fra.
Og nei: det er ikke slik at Stordalen må selge spaet for å betale skatten. Verdien som brukes er nemlig rabattert – eiendom, aksjer og utstyr verdsettes lavere enn virkelig verdi. Så den faktiske formuen er ofte mye høyere enn det som beskattes.
Ni av ti nordmenn betaler ikke formuesskatt. Den gjelder altså ikke deg som har én bil og en blokk-leilighet. Den gjelder de som har eierskap i selskaper, flere eiendommer, eller aksjeporteføljer tunge nok til å velte kjøkkenvekta.
Hvor mye penger er det snakk om?
I 2025 regner man med at formuesskatten vil gi 34 milliarder kroner i inntekter til fellesskapet. Til sammenligning bruker vi 26 milliarder på politiet. Det er altså en betydelig sum. Og når Høyre og FrP vil kutte denne skatten, så må de svare: hva vil dere kutte i stedet? Sykehus? Skoler? Pensjoner? Kanskje dobbeltsporet gjennom Østfold får vente enda 50 år?
Men det er visst «skadelig» for næringslivet?
Høres alvorlig ut. Men forskning og regjeringsutvalg sier klart: andre skatter har mye større effekt på investeringer. Selskapsskatten for eksempel – som Høyre selv har foreslått å øke for å finansiere skattekutt for de rikeste.
La oss si det rett ut: Det norske næringslivet går så det suser. At noen få rikinger må bidra litt mer til fellesskapet, betyr ikke at frisørsalongen eller blikkenslager’n går konkurs.
«Men jeg må ta ut utbytte for å betale skatten!»
Ifølge tall fra NHH er det bare 1–2 prosent som må gjøre dette. Resten har god råd. Og for de som faktisk gjør det: Ja, vel, kanskje det er greit å bidra litt ekstra når du allerede tar ut store gevinster?
Så hvorfor beholde den?
Fordi vi trenger pengene til velferd, og fordi vi mener at de som har mest, også skal bidra mest. Det handler om solidaritet. Om rettferdighet. Og om å unngå at Norge sklir lenger i retning av et samfunn der de rikeste slipper unna og resten må betale regninga.
Og hvis noen rømmer til Sveits? Vel, det står dem fritt. Men vi bør kanskje ikke la norsk velferdspolitikk styres av noen som pakker kofferten så fort de blir spurt om å bidra til fellesskapet.
Oppsummert:
- Formuesskatten betales av de rikeste, ikke vanlige folk.
- Den gir over 30 milliarder kroner til fellesskapet.
- Skatten er rettferdig, og viktig for velferden.
- Forskningen sier at den ikke skader investeringer i nevneverdig grad.
- Alternativene til formuesskatten er dårligere – eller helt fraværende.
Vi i fagbevegelsen vet godt hva som står på spill. Enten du bor i Fredrikstad, Halden eller Rakkestad, så vet du at en sterk velferdsstat ikke er gratis. Den må finansieres av fellesskapet, og da er det bare rett og rimelig at de med mest også bidrar mest.
Og som vi pleier å si: Hvis du virkelig vil hjelpe Norge – betal skatten din med et smil, ikke med en flytteeske.