I 2023 er det mellomoppgjør for partene, det betyr at LO i privat sektor forhandler med NHO om årets lønnstillegg. I utgangspunktet er det kun kroner og øre det skal forhandles om, alle andre ting blir det forhandlet om i hovedoppgjøret, som er neste år.
Viktige datoer fremover
Under har vi laget en liten tidlinje for de viktigste datoene fremover, og hva som skjer underveis i prosessen. Nå blir det kun forhandlet om økt lønn, alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.
17. februar
Teknisk Beregningsutvalg (TBU) kommer med sin foreløpige rapport. TBU skal bidra til at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.
Da unngår partene å bruke tid under forhandlingene til å bli enige om hvordan verden ser ut. Utvalgets foreløpige hovedrapporter er grunnlaget for lønnsoppgjøret.
21. februar
LOs representantskap vedtar oppgjørsformen og endelige krav til tariffoppgjøret.
9. mars
NHOs representantskap vedtar sin forhandlingsposisjon før lønnsoppgjøret.
27.mars
Dagen da LO overrekker sine krav til NHO. Tradisjonen tro starter et mellomoppgjør med at LO, som representerer arbeidstakerne, overleverer sine krav til arbeidsgiversiden NHO. Forhandlingene starter etter overrekkelsen.
Arbeidstakersida i LO består av forbundsledere og ledelse, og forhandlingene bygger på den såkalte frontfagsmodellen.
Resultatet i disse forhandlingene er normgivende i de tariffområdene som følger etter, også i offentlig sektor. Derfor er hensynet til frontfaget helt sentralt.
Frontfaget danner en slags mal for lønnsoppgjørene i Norge og følges med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.
30. mars
Enighet eller brudd i forhandlingene.
31. mars
TBU kommer med sin endelige rapport
14.–15. april
Mekling hos Riksmekleren dersom partene ikke er blitt enige i forhandlingene.
16. april
Da kan det bli streik i privat sektor. Fristen for meklinga er klokka 24.00 natt til søndag 16. april.
Andre forhandlinger
Etter forhandlingene mellom LO og NHO, skal alle de andre hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversida forhandle om lønnstilleggene på sine områder.
Her er flere viktige datoer for det som skjer i år:
17.-19. april
Spekter-oppgjøret starter med sentrale forhandlinger, kalt A-delen. Dette er bestemmelser som gjelder for alle virksomhetene. Lokale forhandlinger skjer utover våren.
18.–20. april
Forhandlinger mellom LO og hovedorganisasjonen Virke.
26.–27. april
Alternative datoer for forhandlingene dersom det blir mekling mellom LO og NHO.
26.–27. april
Forhandlinger mellom LO Finans Norge og arbeidsgiverorganisasjonen Finans Norge.
LO forhandler sammen med HK og Fagforbundet for ansatte i bank og forsikring.
I Virke-området var rundt 34.000 LO-medlemmer fordelt på 29 overenskomster omfattet av oppgjøret i 2021. Det er foreløpig ikke avtalt noe tidspunkt for mekling med Virke.
27. april
Oppgjøret i staten starter, med kravoverlevering. Forhandlingene har tradisjonelt frist til 1. mai.
Avverget storstreik i 2021
I forrige mellomoppgjør i 2021 unngikk partene, LO og NHO, at det ble storstreik i privat sektor. Oppgjøret gjaldt for 181.524 LO-medlemmer og 17.000 YS-medlemmer i privat sektor og dannet en økonomisk ramme for nesten alle andre ansatte i norsk arbeidsliv.
Dette ble utfallet av meklingen:
- 2,25 kroner mer per time. Det er 4.387 kroner mer i året.
- Lavtlønte fikk i tillegg 1 krone mer per time. Det gir 1.950 kroner ekstra på årsbasis.
- Lavtlønte fikk dermed en lønnsøkning på 3,25 kroner per time. Det betyr at lavtlønte totalt fikk 6.337 kroner mer i året.
Datoer for etterbetaling
Lønnsforhandlingene kan dra ut i tid, men tidspunktet for når forhandlingene er ferdige vil ikke være avgjørende for når den nye lønna gjelder fra. Det er derimot reguleringsdatoen for tariffavtalen.
Hvis det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres 1. april, er dette virkningsdatoen. Ergo: Du vil få etterbetalt lønnstillegg fra denne datoen.
Det er i forhandlingene at partene blir enige om når lønnstillegget skal gjelde fra. Du får uansett etterbetalt fra den datoen de blir enige om.
For noen gjelder etterbetalingen av lønnstillegget fra 1. april, mens andre tariffavtaler har fastsatt 1. mai som virkningsdato.
De lokale forhandlingene gjennomføres ute i de enkelte virksomhetene etter at de sentrale forhandlingene er ferdige. De fleste tariffavtaler har bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger.
Aldri vært streik i mellomoppgjøret
Det har aldri vært streik i mellomoppgjøret i privat sektor. I hvert eneste mellomoppgjør siden krigen har arbeidsgiverne og arbeidstakerne i privat sektor blitt enige.
Enten har de, som i 2019 og 2021, fått hjelp av Riksmekleren, eller så har de blitt enige i forhandlinger. Som regel holder det med forhandlinger.
Bare ett av fire mellomoppgjør har blitt løst ved hjelp av Riksmekleren.
Systemet med hovedoppgjør og mellomoppgjør utviklet seg på 1950-tallet. Det var da som nå full gjennomgang av alle tariffavtaler hvert andre år. I de mellomliggende årene skulle det være indeksregulering, det vil si at lønningene skulle justeres etter prisutviklingen.
Vanskelig år
Det er mye usikkerhet som preger begynnelsen av 2023, som også vil kunne påvirke årets mellomoppgjør. Norge har hatt høyere inflasjon enn ønsket og rentene har steget mer enn det økonomene i LO mener er riktig rentenivå, i tillegg var det reallønnsnedgang i 2021 og 2022. Anslagene som Norges bank baserer seg på, er at styringsrentene i 2023 vil være på 3% ved utgangen av året.
Flere av de fremste økonomene i bankene i Norge, kommer i tillegg med et anslag for inneværende år, at prisene vil stige fra 3,4 til 5 prosent. I tillegg tror de at lønnsveksten vil ligge på mellom 4 og 5,1 prosent.
Tar du med litt strømkrise, Ukraina-krig og et veldig urolig børsmarked internasjonalt inn i dette, ser en konturene av et oppgjør det kan bli veldig vanskelig å få i havn uten mekling.
Vi får krysse fingrene og håpe at dette blir et år uten reallønnsnedgang, og at vi endrer oppgjøret på et sted mellom 4 og 5% lønnsøkning i 2023.