Det tekniske beregningsutvalget (TBU) har lagt frem sin foreløpige rapport for lønnsoppgjøret i 2025. Det er gode nyheter for de norske arbeidstakerne. For rapporten viser at det er store muligheter for økt kjøpekraft også i 2025. Under forutsetning at prisveksten holder seg lav, slik prognosene viser.
Lønnsvekst i 2024
Ifølge TBU var den samlede årslønnsveksten for de største forhandlingsområdene i 2024, inkludert offentlig sektor, foreløpig beregnet til 5,3 prosent. Dette er på linje med forventningene fra hovedoppgjøret i 2024.
For industriarbeidere er veksten beregnet til 5,6 prosent, mens industrifunksjonærer ser en noe lavere vekst på 4,9 prosent. Samlet for industrien er vekste beregnet til 5,3 %.
Hvordan ser det ut i offentlig sektor?
- Statsansatte: 5,4 prosent
- Kommuneansatte: 5,4 prosent
- Helseforetakene: 5,6 prosent
Overhenget
Lønnsoverhenget for 2025 – det som ligger inne av forventet lønnsvekst basert på allerede inngåtte avtaler – er beregnet til 1,6 prosent for industriarbeidere, 2,0 prosent for industrifunksjonærer, og 1,8 prosent for industrien samlet.
Lønnsvekst i ulike bransjer
Ser vi nærmere på enkeltbransjer, finner vi variasjoner:
- Industriarbeidere (NHO-bedrifter): 5,6 %
- Bygg og anlegg: 5,5 %
- Hotell og restaurant: 5,0 %
- Transport: 4,9 %
- Bussbransjen: 5,2 %
- Oljevirksomhet: 4,0 %
- Staten: 5,4 %
- Kommuneansatte: 5,4 %
- Helseforetakene: 5,6 %
Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn
Tallene viser at lønnsgapet mellom kvinner og menn har økt noe fra 2023 til 2024:
- Kvinners lønn utgjorde 90 % av menns lønn for heltidsansatte.
- Når deltidsansatte inkluderes, faller tallet til 88,2 %.
- Målt ved medianlønn for heltidsansatte, gikk kvinners andel av menns lønn fra 95,5 % til 95,3 %.
Dette viser at det fortsatt er et stykke igjen til full lønnslikhet mellom kvinner og menn i arbeidslivet.
Prisvekst – hva skjer med kjøpekraften?
For 2025 anslår TBU en konsumprisvekst på 2,5 prosent. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til dette tallet, og et nytt anslag kommer allerede 11. mars.
Mens TBUs anslag på prisvekst var for lavt i årene 2021-2023, var det motsatt i 2024.
- For 2024 ble det anslått 4,1 prosent prisvekst, men den faktiske veksten endte på 3,1 prosent.
Dersom prisveksten holder seg lav i 2025, vil det bety en reell økning i kjøpekraften for mange arbeidstakere.
Hvordan er Norges konkurranseevne?
Når vi ser på timelønnskostnader i norsk industri sammenlignet med våre handelspartnere i EU og Storbritannia, ser vi at:
- Norske timelønnskostnader var 20 prosent høyere enn våre handelspartneres i 2024.
- I 2012 var denne forskjellen 56 prosent.
Dette viser at norsk industri har blitt mer konkurransedyktig internasjonalt, særlig fordi den norske kronen har svekket seg.
Hva sier TBU om norsk økonomi?
Norsk økonomi hadde en svak vekst i 2024, med en BNP-vekst på 0,6 prosent.
- Offentlig sektor og petroleumsinvesteringer bidro positivt.
- Privat forbruk vokste moderat, men investeringer i boliger og næringsbygg falt.
For 2025 forventer Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges Bank og Finansdepartementet en økende økonomisk vekst, men med relativt stabil arbeidsledighet.
Oppsummering – hva betyr dette for deg?
✅ Lønnsveksten for 2024 ble høyere enn forventet, men med store variasjoner mellom bransjer.
✅ Kjøpekraften kan styrkes i 2025 dersom prisveksten holder seg lav.
✅ Norsk industri har blitt mer konkurransedyktig, men lønnsgapet mellom kvinner og menn øker.
✅ Norsk økonomi hadde svak vekst i 2024, men forventes å ta seg opp i 2025.
Lønnsoppgjøret 2025 vil avhenge av mange faktorer, men en lav prisvekst kan bety at flere får mer igjen for lønnsøkningen sin. Hvordan det endelige oppgjøret blir, vil bli avgjort i forhandlingene fremover.