Regjeringen og partene i arbeidslivet har blitt enige om en ny avtale for et inkluderende arbeidsliv (IA). Avtalen gjelder fra 2025 til 2028 og skal bidra til å redusere sykefraværet og sikre et bærekraftig arbeidsliv. Men hva betyr denne avtalen egentlig for arbeidstakerne?
Ingen umiddelbare endringer i sykelønnsordningen
Et av de mest omdiskuterte temaene i IA-forhandlingene har vært sykelønnsordningen. For mange arbeidstakere har det vært en bekymring at sykelønnsordningen kunne bli svekket, men i den nye avtalen er dette spørsmålet utsatt.
I stedet skal partene innhente mer kunnskap om hva som faktisk fungerer for å få ned sykefraværet i løpet av 2025 og 2026. Først i de to siste årene av avtaleperioden (2027-2028) skal det diskuteres om det er behov for endringer. Dette betyr at arbeidstakernes rett til full lønn under sykdom blir stående inntil videre.
Fastlegenes sykmeldingspraksis under lupen
Et viktig punkt i den nye IA-avtalen er et prosjekt som skal se på hvordan fastlegene vurderer sykmeldinger. Målet er å få flere til å bruke gradert sykmelding fremfor 100 % fravær.
For arbeidstakerne kan dette bety større forventninger om å være i jobb i en viss grad, selv ved sykdom. Samtidig kan bedre oppfølging fra fastleger og arbeidsgivere gjøre det lettere å kombinere arbeid og behandling, slik at færre faller helt ut av arbeidslivet. Det gjenstår å se hvordan dette prosjektet konkret skal gjennomføres, og om det vil innebære en reell forbedring for arbeidstakere som trenger tilrettelegging.
Holdningskampanjer om sykepenger og rettigheter
Mange arbeidstakere opplever at reglene for sykepenger og rettigheter kan være vanskelige å forstå. Derfor skal det settes i gang en nasjonal informasjonskampanje for å bedre kunnskapen om plikter og rettigheter i forbindelse med sykefravær.
For arbeidstakere kan dette gi større forutsigbarhet og trygghet i en situasjon hvor man er syk. Kampanjen kan også bidra til å motvirke misforståelser om hva man har rett til, for eksempel i tilfeller hvor familiemedlemmer er syke, men man selv ikke har krav på sykmelding.
Arbeidstakers medvirkningsplikt og oppfølging
En annen del av avtalen er at myndighetene vil se nærmere på regelverket for oppfølging av sykmeldte og arbeidstakers plikt til å bidra i prosessen.
I dag har arbeidsgivere allerede en tydelig plikt til å følge opp sykmeldte ansatte, og ansatte har en medvirkningsplikt. Dersom denne ikke overholdes, kan det føre til stans i sykepenger fra både arbeidsgiver og NAV. Dette regelverket skal gjennomgås, men uten konkrete forslag om endringer. Det betyr at arbeidstakere fortsatt må være aktive i oppfølgingsprosessen, men forhåpentligvis kan en gjennomgang føre til tydeligere regler og bedre oppfølging fra både arbeidsgivere og helsevesenet.
Hva betyr dette i praksis for arbeidstakere?
For de fleste arbeidstakere vil den nye IA-avtalen ikke føre til store endringer i hverdagen med det første. Sykelønnsordningen består, men det blir et større fokus på gradert sykmelding. Bedre informasjon om rettigheter kan gjøre det enklere å forstå hvilke regler som gjelder, og prosjektet rundt fastlegenes sykmeldingspraksis kan potensielt føre til en mer individuelt tilpasset oppfølging.
Det gjenstår å se hvordan tiltakene i den nye avtalen blir gjennomført i praksis, men det er positivt at arbeidstakerne fortsatt har trygghet gjennom dagens sykelønnsordning, samtidig som det jobbes med å gjøre oppfølgingen av sykmeldte mer effektiv og forutsigbar.