Gårsdagen, torsdag 15.august, var en gledesdag for oss i avdelingen. Endelig fikk vi vært ute på bedriften og feiret at tariffavtalen endelig var på plass. Vi hadde med oss to kaker ut, for å feire sammen med våre medlemmer.
Bakteppet for denne tariffavtalen, eller det som har viste seg å bli to tariffavtaler, har ikke vært en lystig reise. Det hele startet seint på våren 2022, da fikk avdelingen den triste nyheten om at en våre medlemsbedrifter, Norsk Stål Tynnplater AS, kom til å bli lagt ned og flyttet til andre land. Eieren av dette selskapet ville sikre at arbeiderne ble tatt godt vare på, og ettersom beliggenheten og området denne bedriften var plassert var attraktiv, var det mange interessenter som ønsket å ta over tomt og bygninger. Eier av Norsk Stål Tynnplater AS krevde imidlertid at en ny eier også tok over arbeidsgiveransvaret for de arbeiderne som nå ville stå uten jobb, og at ny eier forpliktet seg til å tegne en tariffavtale, for å sikre at alle de ansatte fortsatt hadde rett til å gå av med AFP. Etter noen runder falt valget ned på Hydrovolt AS, til å ta over tomt, bygninger og de ansatte, og det som så ut som en solskinnshistorien, ble et faktum. Trodde vi.
Avdelingen fikk raskt på plass en god dialog med ny eier, og i begynnelsen av august 2022, ble kravet om tariffavtale sendt inn til Fellesforbundet. Og dette trodde vi ville gå fort, for her var det ingen uenigheter mellom bedrift eller avdeling om inngåelse av en tariffavtale. Overraskelsen var derfor stor da kravet kort tid etter var opp til behandling i LOs sekretariat, og ble stoppet. Industri Energi (nå Styrke) hevdet at dette var et krav om tariffavtale som var innenfor deres område. Dermed stoppet prosessen helt opp. Avdelingen fikk i tillegg forklaringsproblemer ovenfor våre medlemmer ved bedriften, for nå lå problemet i LO-familien, vi var hemskoen.
Det ble i tiden som kom flere befaringer ved bedriften, og møter om saken med LO som megler mellom Fellesforbundet og Industri Energi, uten at partene ble enige. Ukene gikk, og uker ble til måneder, som igjen så ut til å bli til år. Først når det var i underkant av 3 måneder igjen til vi skulle «feire» 2 års dagen for innsendelse av tariffkravet, besluttet en komite i LO-systemet at organisasjons retten skulle tilfalle Fellesforbundet. Gleden var stor, men samtidig så er en stor skår i gleden at slike «krangler» i LO-familien skal ta så lang tid, og det ikke forbundene tenker på når slike uenigheter oppstår, er at vi skyver medlemmene foran oss, og velger å gå i skyttergravene, for noe som fremstår som bagateller. Her setter man medlemmene i en svært uheldig situasjon, og i verstefall kan medlemmer miste retten til AFP før partene kommer til enighet. Slike prosesser er også slitsomme for medlemmene, og mange vurderer å melde seg ut. Så her bør det komme på plass bedre løsninger på slike uenigheter fremover.
Så når vi nå i august, over to år etter at vårt tariffkrav ble sendt inn, kan feire avtalen med våre medlemmer, så er gleden stor, og vi vi takker våre medlemmer for stor utholdenhet. De fortjener virkelig denne oppmerksomheten, for de har stått i denne konflikten trofaste og vært klare på at de ville være i Fellesforbundet.
Det er viktig for oss å påpeke at i denne saken kan vi ikke annet enn å skryte av Tata Group, som stod som eier av Norsk Stål Tynnplater AS, som virkelig har forsøkt å gjøre det de kan for sine arbeidere og sikre de gode arbeidsvilkår med en ny arbeidsgiver. Den ny arbeidsgiveren Hydrovolt AS skal også ha skryt, de ville ha på plass en tariffavtale, og ønsket å gjøre alt korrekt. Fellesforbundet skal ha skryt for beinhard jobbing for å få til det resultatet vi til slutt fikk.
Det som er feil i denne saken er hvordan slike uenigheter blir løst innad i LO-familien. Det som er feil er at forbund kan stoppe tariffkrav, og at prosessene for å få en avgjørelse kan ta flere år. De store taperne i dette er ikke de forbund som krangler om rettene til de ulike bedriftene, men medlemmene som jobber ved disse bedriftene. Her må det komme nye måter å løse slike uenigheter på i fremtiden. Og det trengs en gjennomgang av alle eksisterende veikart, og lages nye veikart innenfor nye arbeidsoppgaver og bransjer, slik at de fleste uenigheter allerede er avklarte for alle parter, før det kommer tariffkrav. Og ved uenigheter, burde det kreves at de forbund som krangler må prioritere å få løst opp i dette, og at alle slike krangler må løses mellom partene innen tre måneder, ellers så kommer det et vedtak i fra en instans i LO som får myndighet til å komme med en avgjørelse.
I dag kan jeg heldigvis skrive dette med et lettere hjerte, og jeg mener rettferdigheten seiret. Men fy faen så lang tid det tok. Men til slutt vil jeg gratulerer Hydrovolt AS og alle våre medlemmer med tariffavtale.
De to tariffavtalene vi feiret var med Hydrovolt AS Hydrovolt C&S og Hydrovolt AS Hydrovolt D&D og vi har i overkant av 40 medlemmer der. Fremover forventer vi stor vekst ved bedriften, og vi håper også at vi også ser den samme veksten blant våre medlemmer.